Skottland og England har tatt til våpen mot hverandre mange ganger gjennom århundrene. De store slagene inkluderer Flodden i 1513 og Dunbar i 1650, med jakobittene som tok til våpen mot den britiske kronen i slagene ved Prestonpans i 1745 og Culloden i 1746.

Slaget ved Flodden – 9. september 1513

På det nittende århundre skrev Jane Elliot en uhyggelig ballade kalt "The Flowers of the Forest". Denne hjemsøkende, vakre balladen ble skrevet 300 år etter begivenheten den minnes – slaget ved Flodden i 1513.

James IV av Skottland krysset inn i England med 30 000 mann og møtte jarlen av Surrey, som ledet den engelske hæren , ved foten av åsen Flodden i Northumberland. Henry VIII var i Tournai i Nord-Frankrike, og forfulgte sin krig mot franskmennene. Jarlen av Surrey hadde 26 000 mann på kommando. I et dristig trekk delte Surrey hæren sin og sirklet rundt skottenes stilling, og avbrøt deres retrett. De engelske stridsmennene var bevæpnet med korte nebber og hellebarder, og skottene med 15 fot franske gjedder.

James IV av Skottland

Kampen var hard og blodig, og selv om de dårlig bevæpnede høylendingene kjempet tappert, ble de satt på flukt. Det var en seier for den engelske hellebarden over skottenes uhåndterlige gjedde og tunge sverd.

James IV ble drept sammen med 10 000 av sine menn – og blomsten tilalle de adelige familiene i Skottland. Det engelske tapet var 5000 mann.

Slaget ved Dunbar – 3. september 1650

Slaget ved Dunbar fant sted 3. september 1650. David Leslie, Cromwells tidligere allierte kl. slaget ved Marston Moor, var nå leder for den skotske hæren.

Oliver Cromwell, støttet av marinen, møtte skottene ved Dunbar. Cromwells hær ble svekket av sykdom, men skottene var uforberedte da Cromwell angrep ved daggry. Skottene hadde slukket fyrstikken som ble brukt for å tenne muskettene deres på grunn av det kraftige regnet om natten. Et kavaleriangrep fanget Leslies hovedstyrke bakerst og skottene ble beseiret.

Nesten 3000 skotter ble drept eller såret og 6000 ble tatt til fange. Edinburgh falt for Cromwell og Leslie måtte trekke seg tilbake til Stirling.

Slaget ved Preston Pans (East Lothian) – 20. september 1745

Prins Charles Edward Stuart gikk i land på vestkysten av Skottland i juli 1745, akkompagnert av bare 9 menn som bar noen få våpen!

Prins Charles samlet en hær av høylandere og marsjerte inn i Edinburgh 16. september 1745. Skottene, ca. 2400 menn, var dårlig utstyrt, hadde svært få våpen og kavaleriet deres var bare 40 sterkt.

Samlet ved Dunbar var Sir John Cope som hadde seks skvadroner med dragoner og tre kompanier med fotsoldater. Copes hær utgjorde 3000 og noe artilleri bemannet av marineskyttere. Cope hadde ensterk posisjon i et kornåker og flankene hans var beskyttet av myrlendte enger. Skottene kunne ikke sette opp en ladning gjennom de myrlendte engene, så klokken 04.00 angrep de østflanken til Copes hær. Highlanders stormet og Copes skyttere flyktet, da de fremrykkende Highlanders, med solen bak seg, så ut til å overgå den britiske hæren.

Skottene hadde 30 menn drept og 70 såret. Britene mistet 500 av infanteriet og dragonene. Over 1000 ble tatt til fange.

Følg denne lenken og hør på Arran Paul Johnston som beskriver slaget.

Etter seieren dro prins Charles Edward videre inn i England.

Slaget ved Culloden (Inverness-shire) – 18. april 1746

Hertugen av Cumberlands hær ankom Nairn 14. april. Hæren var nesten 10 000 sterke og ledsaget av mortere og kanoner. Charles Stuarts hær utgjorde 4900 og var svake av sykdom og sult. Slaget fant sted på en åpen myr ved Drummossie, totalt uegnet for Highlanders angrepsmetode.

Highlanders gikk fremover, men var så tett sammen, bare noen få kunne skyte. Cumberland beordret opp bandet av hester (enheter) og massakrerte skottene på venstre flanke. Med noen få tilhengere og en del av Fitzjames-hesten, rømte Charles Stuart fra feltet.

Slaget var over, men Cumberlands egne menn ga ingen kvarter og få slapp unna. De sårede skotteneble skutt og mange av britene ble syke av en slik brutalitet.

Dette var det siste slaget som ble utkjempet i Storbritannia, og avsluttet jakobittenes sak i England.

Hva som skjedde etter slaget ble forferdet nasjonen – den grusomme harvingen av Glens, da Skottland ble avslørt av 'Butcher Cumberland'.